Kom inn å få deg litt kaffe

I går var jeg ute å svingte meg i Kristiansands gater. Gøy var det, men jeg fant ingen svar i bunnen av diverse ølglass. I dag tidlig derimot, etter å ha forsovet meg og ikke rukket skolen, fant jeg svaret på alle mine problemer. Jeg gikk ut i verden og til nærmeste "etenklereliv" butikk. Der spottet jeg noe jeg har ønsket meg i minst en uke(etter at Jane og Katrine, mine samboere, kjøpte nettopp denne geniale lille saken). Det å dra kortet og bevitne egne penger forsvinne ut i cyperspace er ikke alltid like lett i et økonomisk krevende studentliv, men nettopp dette kjøpet gikk lett som en skvett.
Hva jeg kjøpte, sier du?

(bilde hentet fra google)

En Bodum-kopp vel! Se, så fin den er!

Så her er alle Bodum-koppene i husstanden da. (Fotograf: meg). Den lilla er Jane sin, den hvite er Katrine sin, og den røde(og fineste) er min. Så nå er det hovedsakelig bodum-kopper det går i, og ingenting annet. Jeg må nok skaffe meg et liv utenom koppen min en dag, men det blir nok lenge til.

Samtidig er det puslespill som opptar mesteparten av Jane og Katrines liv. Neida. En liten overdrivelse der, i og med at de har brukt sånn 2 uker på dette lille puslete spillet her: 

Når sant skal sies så er det faktisk jævlig stort da. 2000 brikker eller noe. Jeg har puslet fuglene i hjørnet og det er omtrent det. Jeg er ingen stor pusler, men når jeg bor med to pusleproffer så har jeg ikke så mye å bidra med på puslespillfronten uansett.

Puslespill kan virkelig være noen kunstverk iblant.

Takk for meg,

- Tine