Tjena!

Nå har fylleangsten tatt et tett grep rundt min hals også. Faen, litt kjipt å bli påvirket av hun godeste Jane av og til altså! Jeg traff en kar som var på nach hos oss på bokhandlen i går. Herrejesus jeg ble så redd. Det er faktisk sant altså - jeg kjente redselen treffe meg som ett av de slagene de to her gir meg. Og de er HARDE. Halo, hvis dere kjenner meg godt, og hvis vi er venner så må dere spørre om å få se på kroppen min en dag. Altså ikke se på kroppen min, men se på ALLE de blåmerkene jeg har. Jeg ser ut som et fuckings verdenskart - bare at verden består av mange forskjellige øyer. Kanskje tusenvis. Men det går bra da. Jeg trives likavel jeg. Hadde forresten et bilde!

Fra alvor til spøk. Vi har vært mye fulle i det siste as. Herregud, den ene dagen vi var ute (jeg husker ikke helt når det var....) så ble jeg kastet ut fra selveste Harveys. Og det er ikke mange som blir kastet ut derfra altså. Uansett, jeg sa det var helt greit og dro hjem. Hjemme satt Tine (som fortsatt er under tyve, stakkars) og nerdet på dataen (som hun alltid gjør :) ). Jeg hadde ifølge henne gått rundt og sust, hadde deretter gått ned killertrappa til rommet mitt for å ta på meg noe mer chill og ikke kommet opp igjen. Hun hørte visstnok noen lyder da, så hun gikk ned. Der lå den godeste Katrine på gulvet, med buksa på knærne og slækkan. Jaja, sånt kan skje. Jane kom hjem senere og trodde det var noen som hadde seg på sofaen - men det var bare meg da :) Altså, jeg hadde meg ikke på sofaen, men jeg pustet som en gris og lå på magen med nesa gravd ned i parketten. Gosh. Nok om det.

Det er litt morsomt at vi faktisk har en felles blogg da, er det ikke? Her kan jeg liksom ytre meg litt mer ettersom ho mor ikke vet om det. Så nå er det bare å forberede seg på noen saftige news og updates etterhvert. Stay in touch, say no more.

Traus type?

Xoxo,
Katrine