Nå altså. Dette blir nesten litt i drøyeste laget for meg. Det er personangrep fra alle kanter her nå. Tine glemte å nevne at det faktisk var Jane som startet fighten, ved å dra meg rundt på en rullestol. Jeg satt helt i ro jeg, leste gode aviser om alvorlige ting, før jane plutselig kom styrtende mot meg og holdt på å søle ut mine edle dråper. Og da er det vel ikke så rart at jeg blir sinna vel? Så jeg jøyv løs på a da. Jeg var klar for å vise hvem som er eldst her i huset. Så begynner hun å komme med unnskyldninger da vøtt. Sier at hun får vondt og ikke har på seg bh. Jeg var klar for å gi meg, da hun plutselig dro fram en kniv. Herregud tenkte jeg mens livet passerte i utydelige frekvenser. Plutselig la hun bort kniven igjen da, og begynte å hikstgråte. Hun skjønte vel kanskje hva hun var i ferd med å gjøre? Ikke vet jeg, men tenk å drepe et så godt, praktfullt, pent, snillt, ålreit og kult menneske som meg. Det blir rett og slett for drøyt.
Hadde tenkt å legge inn et bilde her nå, men dere har sett mer enn nok av denne episoden allerede.
Hvite flagg,
Katrine
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar