Røde menn...og damer.

I dag har kanskje ikke vært helt dagen. Fra det sekundet jeg slo opp øynene i dag morges var jeg sinna. Det er ikke ofte det skjer altså, men jeg fikk nesten en sånn trang til å bare kvele noen (stakkars lille bamse...) Og det endte ikke der for å si det sånn. Da jeg skulle sykle til skolen var det opphold, men da jeg kom frem til skolen var jeg likevel våt som ei katte. Det begynte nemlig å splæsje store kalde dråper sånn 2 min før destinasjonsslutt. Etter det var det to forholdsvis treige timer med forelesning. Etter det "gruppearbeid"med en gruppe mennesker som hadde gjort greia fra før av. Det var jaggu dråppan. Jeg løp ut, skvisa ræva ned på det klissvåte sykkelsetet og syklet i all hui og hast, over alle røde menn, og var hjemme i løpet av 5 min. Jeg kunne faktisk dødd!!

På veien brølte jeg og skjelte skal jeg fortelle dere. Døren var på dette tidspunkt lukket og låst, og ensomheten banket endelig på med rolige dunk. Men neida, døren forble lukket og sinnet pumpet mer enn noen gang. Jeg var nødt for å gjøre noe drastisk. Det første jeg så var imacen og min første tanke var å slenge den i gulvet. Det hadde vært tragisk hvis det hadde endt sånn. I stedet gikk jeg på rommet, flyttet alle møbler og støvsugde. Når imacen endelig var trygt plassert som hjørnesteinen på rommet, begynte jeg å printe. Jeg printet ut alt av betydning og alt ubetydelig. Etter en strabasiøs ferd med saksen (som var full av ett eller annet, en av roomisa, hadde griset den til med) rundt alle kanter, smacket jeg det opp på veggen, og var forholdsvis fornøyd med resultatet. Så leste jeg mer pensum enn jeg ellers har gjort hele år. Etter en helvettes runde med monopol, ble jeg banket ned i kredittens helveteshule. Likevel følte jeg meg litt bedre til sinns. Om du spør meg, kan jeg ikke svare. Jeg aner ikke hvor denne aggressjon (skrives det sånn?) kom fra. Og jeg vil vel egentlig ikke vite det heller. "The proposal" har nå spist det opp, og jeg er forelska i Ryan Reynolds og Kaptein kjeks med brunost <3

Så god natt alle søte pippiper. (Mennesker hater jeg visstnok med mindre de er på film.)
- Ka2